FEFO

Forventer oppgang i rypebestandene

Nye modeller gjør det mulig å si noe om høstbestandene av lirype i forkant av takseringene

John-André Henden ved UiTForskere ved Universitetet i Tromsø (UiT) har modellert bestandssvingningene hos lirype i Finnmark og sett på hva som påvirker dem over tid. Modelleringen er et resultat av forskningsprosjektet SUSTAIN og overvåkningsprogrammet COAT, og er utviklet i samarbeid med grunneier på Finnmarkseiendommen, FeFo.    

- Næringsnettmodellen vår viser at de viktigste driverne for høstens rypetettheter er nedbør i klekkeperioden, starten på foregående vinter og eventuell mismatch i forbindelse med draktskifte, smågnagerdynamikken, kadavertilgangen om vinteren for rypenes predatorer og de store målerutbruddene som har vært i Finnmark.  Rypenes produksjon og tetthet på høsten er i mindre grad påvirket av temperaturen rundt klekking og jakttrykket året før, sier John-André Henden fra universitetet i Tromsø. 

                                                                                

 

 

Næringsnettmodellen viser ulike drivere og deres bidrag til lirypas bestandsutvikling i Finnmark. Positive tall i de røde boksene viser  at gjeldende faktor har positiv effekt på rypenes tetthet, mens negative tall beskriver negativ effekt. Tallenes størrelse indikerer styrken av effekten.         

Det er brukt ulike statistiske modeller for å forutsi tetthet av lirype om høsten i Finnmark. Disse er basert på unike rypedata, klimadata, fangstrapporter og næringsnettdata med stor romlig utstrekning fra de siste 21 årene. 

- Årets prediksjoner presenterer en liten oppgang i rypetettheten i år, spesielt for de to modellene som har med viktige klima og næringsnettdrivere. Dette skyldes at det var en relativt normal start på vinteren i fjor høst i tillegg til en ganske varm og tørr periode i juni/juli når kyllingene var nyklekt. I tillegg har nok ett par år med lite gnagere samt lite kadaver av hjortedyr i vinter resultert i færre predatorer i systemet, fortsetter Henden. 

- Det varierer litt hvilken modell som best predikerer neste høsts tetthet, i tillegg til hvor presise prediksjonene er. Dette er fordi de forskjellige driverne påvirker rypenes dynamikk i varierende grad fra år til år. En bør ta forbehold om at summen av alle disse positive effektene det siste året neppe virker rent additivt til hverandre. Det vil si at mange postitive faktorerer samlet sett kan gi prediksjoner som ligger noe over den reelle bestandsutviklingen, avslutter Henden. 

Økning i lirypebestandene i Finnmark for 2021 er godt nytt for småviltjegerne og for FeFo som forvalter.  

- Vi er veldig glade for samarbeidet med UiT i dette forskningsprosjektet. Kunnskapen som kommer fram her er nyttig for vårt forvaltningsarbeid. Nå kan vi i større grad enn tidligere planlegge og gjennomføre en balansert og bærekraftig småviltjakt på Finnmarkseiendommen, kommenterer leder for utmarksavdelingen i FeFo, Einar J. Asbjørnsen.  

Einar J. Asbjørnsen fra FeFo      Tidligere har vurderinger av rypebestandene i forkant av takseringsresultatene gjerne vært usystematiske og forbundet med stor usikkerhet. Med modelleringen har FeFo nå fått et verktøy som gjør at man, på et mer faglig grunnlag enn før, kan si noe om utsiktene for årets jakt allerede før takseringene er gjennomført. 

- Resultatene fra modelleringen vil blant annet være relevante for vurderingen av antall kort som legges ut for salg til tilreisende jegere i hvert enkelt jaktfelt. Vi forventer at modellen vil komme med stadig mer presise prognoser etter hvert som tidsserien blir lengre. Likevel er det viktig å huske på at dette er modelleringer. Takseringene, som gjennomføres av lokale brukerforeninger i disse dager, vil fortsatt være det viktigste grunnlaget for våre jaktreguleringer, avslutter Asbjørnsen.