FEFO

Skog og ved

Skog og ved

Om ved og vedteig

Alle med bostedadresse i Finnmark kan hogge lauvskog til brensel for husbehov. Dette er gratis, og fra 2018 var det også mulig å registrere tre-årige vedteiger. Omkostningene er kr 260,-, og beløpet betales ved registrering av teig på natureit.no.

Alle hogstområder er på kartet merket i fargene lilla eller grønn. Ved å logge på siden natureit.no vil du kunne velge kommune, og se kart over hogstområder

Områder med restriksjoner
Noen områder har begrensninger på antall vedteiger, eller er forbeholdt enkelte grupper, se mer informasjon ved å klikke på kartet. Hogstområdene har forskjellige fargekoder etter hvilke begrensninger som gjelder:

  • Grønn   ingen begrensninger
  • Lilla    begrenset antall vedteiger
  • Rød:     hogstforbud

Aktivere samme teig på nytt
Når du er registrert med brukernavn hos natureit, kan du ved innlogging aktivisere samme teig som tidligere. Denne muligheten er tilgjengelig en kort periode etter at ny registreringsperiode starter (januar).

Hva gjør jeg om jeg vil hogge på andre hogstområder?
Vi oppfordrer til bruk av natureit.no ved registrering av vedteig. Skulle du likevel ønske å hogge på andre områder enn de avmerkede områdene i hogstkartet, kreves søknad til FeFo. Ønsket hogstfelt avmerkes på kart og legges ved søknad. Søknad sendes på epost til post@fefo.no. Tildeling av teig etter søknad vil belastes med dobbel avgift.


     
Skogsbilveier

Fra onsdag 29.mai 2019 kl. 17.00 skal alle vegene i Sør-Varanger være åpne.

FeFo eier 150 kilometer skogsbilveier i Pasvik, ca. 40 km i Karasjok, noen kortere strekninger i Porsanger og Alta – totalt 256 kilometer. Se den nasjonale veidatabanken. Ingen av veiene er skiltet/merket som traktorveier eller stengte veier, og framstår derfor som bilveier. De fleste veistrekningene har opprinnelse fra tidligere skogbruk. Veiene er bygget av Skogvesenet og skogforvaltningene. 
Ansvarsforhold for private skogsbilveier og bruer ble behandlet av styret i april 2017 ( lenke til styresak kommer). Noe av innholdet refereres her.

Skogsbilveier i Sør-Varanger kommune
Skogsbilveinettet i Pasvik brukes av FeFo i forbindelse med tynningshogst og transport av tømmer ut av skogen. Andre brukere av veiene er skogbruket, Forsvaret, næringslivets lokale turoperatører, jegere, fiskere, hyttefolk og turfolk. Veinettet vedlikeholdes årlig og noen veistrekninger må stenges med vegbom under snøsmelting og store nedbørsmengder. Vegstenging er for å hindre svært kostbare skader på skogsbilveiene.

I 2016 ble over 20 kilometer skogsbilveier i Pasvik utbedret med penger fra skogmyndighetene, FeFo, Forsvaret og Øvre Pasvik nasjonalparkstyre.

Skogsbilvei i Anárjohkdalen i Karasjok kommune
Fra riksvei 92 ved Dorvonjárga i Karasjok, går det vei langs Anárjohka til Basevuovdi. Veistrekningen er totalt 64 kilometer. De første 30 kilometer er kommunal vei som brøytes og vedlikeholdes av Karasjok kommune. Her er også den siste faste bosettingen langs veien. De neste 34 kilometer, som eies av FeFo, går like forbi FeFos hytte «Basevuovdihytta», og ender om lag 8 kilometer fra den 1409 kvadratkilometer store nasjonalparken i Øvre Anárjohka. Anárjohka har mange sideelver og bekker. Den største elva Goššjohka ligger noen få kilometer inn på FeFos andel av skogsbilveien. På veistrekningen finnes flere mindre bruer og mange stikkrenner. Siste større vedlikehold av veien er foretatt rundt år 2001. Senere er det ikke utført grøfterensking, kantrydding, vedlikehold av stikkrenner og påføring av nye masser – kun nødreparasjoner. 

Skogsbilveier i Alta og Porsanger kommune
FeFo har en rekke kortere og lengre strekninger med skogsbilveier i Alta og Porsanger. Disse brukes i liten grad i skogbruket i dag. I Porsanger er det kun én kort strekninger mellom Skoganvarre og Lavkavann. Denne skogsbilveien brukes primært av turgåere, bærplukkere, jegere og til en viss grad av Forsvaret i forbindelse med øvelser. I Alta brukes veiene av trekkhundmiljøet i forbindelse med trening, samt til sykling. Noen veier brukes også i jordbrukssammenheng, for eksempel veien ved Transfarelv.

Det jobbes med et åpent kartverk for å dele nyttig brukerinformasjon om skogsbilveiene på Finnmarkseiendommen: Se kart  FeFos kartportal over skogsbilveier i Pasvik

Kontaktperson
Kate Persen,leder næringsavdelingen
Tlf. 78 95 50 00/ post@fefo.no

 

Planting av skog

Leplanting rundt hytter og bygg på punktfeste

Med leplanting menes planting innenfor det området fester disponerer (for punktfeste 1 daa), naturlig avgrenset rundt hytta. Her kan du plante lauvtrær som finnes i området, samt furu. Dette er som oftest treslag som bjørk, rogn, selje, vier og osp. For andre trær som ikke finnes naturlig på stedet, og for utenlandske arter, må det søkes om tillatelse fra Fylkesmannen. 

Planting på større områder må avklares med FeFo og kommunen (sammenhengende arealer på mer enn 5 daa). Søknader må gjerne rettes fra hytteforeningen. 

Skogbruk

Klikk for stort bildeFinnmark er et lauvskogfylke. Arealmessig består fylket av ca. 90 % lauvskog og 10 % barskog. Produktivt skogareal i Finnmark er 3 520 000 da. Av dette er ca 700 000 da furudominert. Barskogen i Finnmark er lokalisert til kommunene Sør - Varanger, Porsanger, Karasjok og Alta og preges av stor andel yngre skog. Den årlige tilveksten på barskogen er mellom 20 - 25 000 kubikkmeter. Dette gir ca 45 GWh, som er energibehovet til ca 2 000 hustander.

Regjeringen ønsker økt bruk av bioenergi, og Forsvaret har satset på fjernvarmeanlegg ved Garnisonen i Porsanger og Banak Flystasjon. FeFo er her leverandør av tynningsvirke til bruk som skogsflis. FeFo hogger årlig mellom 7 - 12 000 m3, og hogsten er konsentrert om tynning i barskogene i Pasvik og Alta. Av dette går 90 % til energiformål og 10 % som sagtømmer til lokale sagbruk.

Sagtømmer leveres fra hogstfelt i Pasvik og Alta til lokale sagbruk som produserer reisverk, panel av ulike slag, hagemøbler, spisebord og andre småmøbler.

 

 

 

 

Skogfakta

Landsskogtakseringen har i 100 år kartlagt skogens vekst og utvikling i Norge, og nå er også skogen i Finnmark  inkludert i arbeidet. Med fullføringen av Landsskogtakseringens takst i Finnmark, har Norge for første gang en oppdatert oversikt som omfatter hele landets skogareal. Resultatene fra Institutt for skog og landskap sin taksering viser at nesten 10 prosent av Norges skogareal befinner seg i Finnmark. Fylket har totalt 1 million hektar skog (1 hektar/ha = 10 mål = 10 000 m2). Det betyr at litt over 20 prosent av Finnmarks totalareal er skogkledd.

Det meste av skogarealet i Finnmark er bjørkeskog, omtrent 90 prosent, mens 10 prosent er furu. Hvert år vokser skogene i fylket med 220 000 kubikkmeter nytt trevirke, mens årlig hogst er på kun 20 000 kubikkmeter. Det betyr at det er et betydelig potensiale for økt uttak av skog i Finnmark.

Finnmarksskogen fordeler seg på 375 000 hektar produktiv skog og 659 000 hektar såkalt uproduktiv skog. Betegnelsen produktiv skog er en teknisk definisjon på et areal som produserer minst 1 kubikkmeter trevirke per hektar og år. Man sier gjerne at produktiv skog er det arealet man kan drive et regningssvarende skogbruk på. Dette skillet er noe kunstig i og med at alt skogareal produserer virke, og kan utnyttes ved gitte forutsetninger. For eksempel skjer mye av vedhogsten i Finnmark i "uproduktiv skog".

57 000 hektar er produktiv furuskog (utenom verneområder) og furua har et totalt volum på 1,68 millioner kubikkmeter uten bark. Volumet av lauvtrær på produktiv mark (utenom verneområder) beløper seg til 6,68 millioner kubikkmeter uten bark.

Finnmarksfuru

Furu fra Finnmark vokser sakte og under harde klimatiske forhold. Det resulterer i en stor andel kjerneved i Finnmarksfurua, med inntil 80 % av stammetversnittet på utvokst skog. Kjerneved i furu er den innerste delen av treet og betegnes også som malm aller malme. Den mørke fargen skiller seg fra den lyse yteveden. Kjerneveden har meget høy holdbarhet, da den fra naturens side er impregnert med harpikssyrer som gjør treverket vannavvisende, tett og holdbart mot råte.

Kjerneved av furu kan brukes i alle typer utvendige og innvendige konstruksjoner. Så lenge den ikke kommer i kontakt med jord og tørker opp etter fuktpåvirkning, vil den vare svært lenge.  Den kan brukes til kledning, terrassebord, tretak, utemøbler og andre fasadeprodukter.

Les mer om kjerneved, Finnmarksfuru, skog og trenæringa i Finnmark på hjemmesiden til Finnmark Treforum. Her finner du også oversikt over trebedrifter i Finnmark.

 

Kontakt

Arnulf Losvar
Seniorkonsulent
E-post
Telefon 78 95 50 00
Mobil 908 34 372

Kart