I spesielle tilfeller kan det gis tillatelse til slik bom etter konkret vurdering ved usedvanlig stor og sjenerende trafikk, forsøpling av vegen eller høy forekomst av tyverier og innbrudd. Disse forhold må imidlertid dokumenteres av den som søker om opprettelse av bom, ren frykt for at slike forhold inntreffer er ikke nok for å tillate bom. Terskelen må være høyere ved opprettelse av bom på veger som blir brukt i stor utstrekning, enn på stikkveger til hyttene.

Der det er flere eiere av vegen eller hytter som er tilknyttet denne, bør det etter direktørens mening opprettes veglag for å få forvaltningen av vegen over i kontrollert form.

Selv om vegen i sin tid er blitt opparbeidet uten samtykke fra grunneieren, bør denne ikke stenges hvis den blir mye brukt av allmennheten. Når det gjelder nyere veier i Finnmark, som er etablert uten samtykke fra grunneieren eller tillatelse fra offentlig myndighet, må disse vurderes særskilt. Forhold omkring slike veger bør søkes formalisert.

Før det tas stilling til om vegen skal tillates stengt med bom, skal saken som hovedregel sendes til berørte brukere og vedkommende kommune til uttalelse. Hvem som skal ha saken til høring, vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Det fremheves at veglova § 54 gjelder i forhold til kostnader i forbindelse med drift og vedlikehold av private veger i Finnmark. Ifølge denne bestemmelse, fordeles kostnadene mellom eiere og brukere av vegen i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet.

Fremlagt på møte 24 mars. 2009, Styresak  17/09