FEFO

Retningslinjer for kommunene

Kommunen kan gi særskilt rett til lokal utnyttelse etter Finnmarkslovens §24.

FeFo har gitt retningslinjer angående kommunens behandling og vurdering av saker i møte 11.-12. juni 2008.

Følgende retningslinjer gjelder vedrørende kommunenes behandling etter § 24 –lokal utnyttelse:

Utnyttelsen av de fornybare ressursene etter Finnmarkslovens § 24 skal skje på en balansert og økologisk bærekraftig måte og innenfor rammer som følger av Finnmarksloven og annen lovgivning.

1.    Bakgrunn

Kommunene kan for inntil 10 år tildele enkeltpersoner eller grupper av personer særskilt rett til lokal utnyttelse av følgende ressurser på FeFos grunn jf. Finnmarksloven § 24, 3.ledd, jf §§ 22 og 23;

  • fiske etter innlandsfisk med garn (jfr. sak 20/10 gjelder dette også fiske med not, ruse og teine der dette er tillatt jfr. Forskrift om fiske etter innlandsfiske med garn m.m., Finnmark).
  • sanking av egg og dun
  • hogst av lauvskog til brensel til husbehov
  • stikkinga av torv til brensel og annet husbehov
  • uttak av lauvskog til bruk som gjerdestolper eller hesjestaur i reindrifts- og jordbruksnæring
  • fangst av småvilt
  • plukking av multer
  • uttak av trevirke til husflid

Tildelingen av særskilt rett til lokal utnyttelse etter Finnmarksloven § 24 er lagt til kommunene. Normalt vil tildeling skje på bakgrunn av en søknad. Kommunen kan tildele slik rett på områder innenfor kommunens grenser.

2.    Søknadens innhold og saksbehandling

2.1 Søknaden bør inneholde informasjon om hvem som søker, hvilket område søknaden gjelder, hvilket tidsrom og hvilken type ressursutnyttelse søknaden gjelder, hva som er grunnlaget for søknaden, og en redegjørelse for bruken av området.

Ved oppstart av kommunal behandling av tildeling skal kommunens innbyggere og kjente rettighetshavere varsles og gis mulighet til å uttale seg i saken før vedtak treffes, jf. forvaltningslovens § 16. Varsling bør foregå med annonsering og tilbud om folkemøter. Nabokommuner og FeFo må også varsles ved oppstart av kommunal behandling av slik tildeling.

2.2 Tildelingen av særskilt rett etter § 24 vil være enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2. Saksbehandlingen skal følge saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven Kap. IV til VI.

2.3 Retningslinjene skal også legges til grunn ved fornying/retildeling av aktuelle ressurser.

3.    Kommunens vurdering

3.1 Hovedvilkåret for å få tildelt en særskilt rett til utnyttelse av de fornybare ressursene er at vedkommende person eller gruppe ”har sitt livsgrunnlag helt eller delvis knyttet til utnyttelsen av fornybare ressurser i nærheten av bygda.

Uttrykket « livsgrunnlaget » skal forstås slik at både de som har inntekter fra utmarka og de som får dekket en vesentlig del av sitt husbehov (naturalhusholdning) fra utmarkshøsting, kan tilgodeses. Det kulturelle aspektet og bevaring av levemåter som er i ferd med å gå tapt bør tillegges stor vekt. Den tradisjonelle kollektive bruken av områdene og mulighetene for å videreføre denne bør vektlegges.

Rett kan bare gis til en person eller en gruppe av personer som har tilknytning til en bygd. ”Tilknytning til en bygd” skal forstås slik søker skal ha sin faste bopel i bygda.

3.2 Særskilt rett kan tildeles på et nærmere avgrenset område med utgangspunkt i tradisjonelle bruk av området i nærheten av bygda. Det tas utgangspunkt i den bruk bygdefolket tradisjonelt har hatt av området.

3.3 Det er ikke et vilkår for tildeling at vedkommende tidligere har hatt en eksklusiv utnyttelse av ressursen.

3.4 Uttrykket ”grupper av personer” kan omfatte både grupper bestående av navngitte personer og grupper bestående av de personer faller inn under en generell beskrivelse.

I tilfeller hvor det er spørsmål om å tildele en gruppe personer en særskilt rett, så er det hele gruppen som helhet som er vurderingsobjekt. Dette må forstås slik at medlemmer i en gruppe som ikke står bak søknaden må behandles likt med søkerne, gruppemedlemmer som flytter mister sin del av den kollektive tildelte rett, og nyetablerte i gruppen får automatisk sin del av den kollektive retten.

3.5 Kommunen skal påse at det ikke tildeles særskilte retter til navngitte personer eller snevert definerte grupper på en slik måte at det fratar andre med samme behov og en like nær tilknytning til området, adgangen til samme ressurs. Kommunen må også vurdere konsekvensene for ressurstilgangen samlet sett for andre brukere.

3.6 Tildeling av rett kan ikke gå på bekostning av andre som har etablerte rettigheter i de samme områdene, slik som reindrifta som har en etablert bruksrett til grunnen i Finnmark.

Kommunen kan ikke utforme tildelingskriterier eller gruppebeskrivelser som favoriserer eller utelukker personer eller grupper på etnisk grunnlag.

3.7 En særskilt rett vil være en personlig rett for personen eller gruppen som har den. Retten kan ikke overdras, men særskilte retter som er tildelt en gruppe, kan gå over på nye medlemmer som en følge av andre disposisjoner. F.eks. vil den som slår seg ned på et gårdsbruk i en bygd, bli omfattet av særskilte retter som er tildelt bygdens gårdbrukere som gruppe.

4.    Vilkår ved tildeling

4.1 Kommunen kan i samsvar med ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper, stille vilkår i tildelingsvedtaket som f.eks. vilkår som er nødvendige ut fra ressurshensyn. FeFo kan for øvrig fastsette innskrenkninger i utnyttelsen dersom hensynet til ressursen tilsier dette, jf. finnmarkslovens § 27.

4.2 Kommunen må ved tildeling gi vilkår om opphør av retten dersom eier av grunn eller råderett over aktuelle ressurs endres i tildelingsperioden, på bakgrunn av anerkjennelse av eksisterende rettigheter etter kapittel 5 i finnmarksloven.

5.    Klage og omgjøring

5.1 FeFo er klageorgan for vedtak truffet av kommunen, jf Finnmarksloven § 24, 2. ledd

FeFo kan som overordnet organ, omgjøre kommunens vedtak etter reglene i forvaltningsloven § 35 selv om kommunens vedtak ikke er påklaget.

6.    Økonomi

Eventuelle tilskudd, inntekter og utgifter i forbindelse med utnyttelsen og forvaltningen av tildelte ressurser, er FeFo uvedkommende. Det kan ikke kreves avgift ved tildeling av særskilte retter etter § 24, jf. finnmarkslovens § 27, 3. ledd.

Styresak 52-2008. Saksnr. 07/01759.