Å hugge sin egen ved

Vedskogen gir utmarksleder Einar J. Asbjørnsen mer enn bare varme i huset.

- Jeg får god trim og lavere strømregning.

En liten tur fra hjemmet sitt på Stabbursnes i Porsanger har familien sin egen vedteig.

- Treet må felles, transporteres, behandles, og stables. Jeg liker best å hogge om vinteren og transportere den enten direkte eller på skare i april. Mens noen foretrekker at veden tørker i vedrøyser, kapper og kløyver jeg den tidlig for best mulig sommertørking.

En egen følelse
I alt regner han med at det går en god uke for å bli selvforsynt med ved.

- Jeg anslår at jeg feller tre-fire kubikkmeter i året, slår han fast.

- Hva slags utstyr bruker du?

- Jeg har en batteridrevet motorsag, verneutstyr og en veddoning kjøpt fra Vadsø fengsel. Hovedsakelig frakter jeg den på senvinteren, oftest nattestid eller tidlig morgen, for å  være sikker på at jeg har skareføre.

Når høsten og vinteren kommer, så er det helt spesielt å kunne sette seg foran peisen og varme seg på egenhugget ved.

- Jeg kjøper ikke ved fra utlandet, men hugger selv, noe som gir mening selv om det er hardt og kan være risikofylt. Det gir flotte naturopplevelser, bål og god kaffe. Anbefales sterkt.
 

I vedskogen smaker bålkaffe ekstra godt. - Klikk for stort bildeI vedskogen smaker bålkaffe ekstra godt. Tor Even Mathisen










 

Best rundt påsketider
Kate Persen, som er leder for næring i FeFo, administrer vedteigene på Finnmarkseiendommen. Kun folk bosatt i Finnmark har rett til å hugge.

- En gammel regel anbefaler hogging av ved rundt påske for optimal kvalitet og tørketid. Det er også en fin familieaktivitet å hente ved rundt påsketider eller når det er skareføre i april.

Hun understreker at det ikke må hugges i hekke- og yngletiden.

- På den tiden skal naturen ha ro, og fuglene passe på sine små. Bruk heller denne tida til å jobbe med veden hjemme. På varme dager i mai kan man gå i gang med vedrøysa, kappe, klyve og stable, foreslår hun.

Klimavennlig med vedfyring
Skogssjef i Finnmark, Tor Håvard Sund, anbefaler vedfyring.

- Hvis vi ser bort fra mennesker som får allergiske reaksjoner og lungeproblemer, så er vedfyring bra for klima og miljø.

- Hvordan da?

- Skog er en fornybar ressurs og utslipp av CO2 er like mye enten du velger å brenne treet, utnytte energien eller om du lar treet stå på rot og råtne.

Når veden er stablet, så er det bare å vente for mange gode stunden foran ovnen.

Til nytte for mangt
Han mener det også er samfunnssikkerhet at folk har flere energikilder.

- For en del år siden uttalte NVE at uten vedfyring ville strømnettet i Norge ha kollapset. Jeg vil tro at uttalelsen er langt mer aktuell i dag med dagens elektrifisering. Gjengroing er heller ikke bra for naturmangfoldet. Med dagens rentbrennende ovner, så er sot og utslipp minimert ifølge ovnsprodusentene, påpeker Sund.

Det er mye energi i veden.

- En kilo ved med 20 prosent fukt, uavhengig av treslag, inneholder 4 kWh energi. Det er det samme som å la panelovnen stå på 1000 W i fire timer, avslutter han.

Skaff din egen vedteig her

HOGSTKALENDEREN

  • August - november: hogst, aller helst på voksende måne
  • Mars – april: veden fraktes hjem på snødekket mark – gjerne på godt skareføre for de som kjører med snøscooter
  • Mai – juli: i hekke- og yngletiden er det ro i skogen, og vi sager, klyver og stabler neste års vinterved hjemme på tunet
     
Taiga, familien Asbjørnsens hund, nyter varmen fra matfar sin vedhugst. - Klikk for stort bildeTaiga, familien Asbjørnsens jämthund, nyter varmen fra matfar sin vedhogst. Einar Asbjørnsen