Av Einar J. Asbjørnsen, leder for utmark i FeFo

Søker du på «elg» blant de registrerte helleristningene i Alta, får du over 1000 treff. Bergkunsten vitner om at elgen har vært lenge i Finnmark, og at den har vært viktig for oss som bor her i lang tid. Tenk at elgjakt trolig har vært et tema rundt bålet i Finnmark i over 6000 år!

Da som nå jakter vi elgen i lag. I tidlige tider laget vi fangstgroper og ledegjerder, et arbeid som var svært ressurskrevende og som krevde at alle bidro.

I dag jakter vi med gevær, jaktradio og hunder utstyrt med GPS. Like fullt, samspillet mellom jegerne står sentralt. Jaktlaget deler motgang og fremgang gjennom jakta, og opplevelser som skaper minner for livet.

Et samspill
Samspillet mellom menneske og vår beste venn hunden er også sentralt under jakta. Under elgjakt er hundens bidrag mange ganger uvurderlig, med en finstemt nese som kan lukte skogens konge flere kilometer borte, eller følge sporet i timevis. Ofte ligger begrensningene på oss mennesker i å forstå hunden og dens signaler.

I mer enn fem tusen år har hunden vært med oss på jakt, og på grunn av de store avstandene vi har i Finnmark, skal alle jaktlag ha godkjent ettersøkshund når de i dag søker om elgjakt på Finnmarkseiendommen.

Da elgen var sporadisk
Finnmark har ikke alltid vært like rik på elg. Elgen forekom sporadisk i Finnmark i 1940 da den var totalfredet, ifølge Bruk av land og vann i Finnmark i et historisk perspektiv (NOU 1994). Utover etterkrigstiden spredde elgstammen i Finnmark og den første elgfellingen ved organisert jakt skjedde i Karasjok i 1961.

I dag er det elgjakt i nesten alle finnmarkskommuner, og i 2021 ble det felt 673 dyr.

Tradisjonelt er Tana og Karasjok de mest elgrike kommunene, og et aktivt bestandsplansamarbeid mellom FeFo, kommuner og brukerforeninger sikrer en god og lokalt forankret forvaltning.

Høyt verdsatt
Våre forfedre og -mødre visste å sette pris på elgen som ressurs. På enkelte av helleristningene kan vi se hvordan de mest kjøttfulle stykkene er markert på elgkroppen.

Også i dag er kjøttet en viktig del av jakta, og omtrent 100 tonn sunt elgkjøtt havner på kjøkkenbenkene rundt om i Finnmark hvert år.

Elgkjøttet har en mild smak, og er svært anvendelig. Elg-i-kål, elghakk, elgbiff og elgburger er bare noen av rettene vi kan diske opp med for dem vi er glad i.

Et utpreget finnmarksprodukt
I dag er elgjakta i Finnmark et utpreget finnmarksprodukt, ved at storviltjakt er en rettighet for folk bosatt i Finnmark, og praktisk talt bare tilgjengelig for oss og til Norges rimeligste pris.

Hvert år drar rundt 2000 finnmarkinger på elgjakt – og det er mer enn rekreasjon, spenning, sosialt samvær og naturopplevelser.

Elgjaktas innvirkning på fysisk helse i Norge anslås å være 615 millioner kroner, ifølge en rapport Menon Economics gjorde i samarbeid med Statskog i 2020.

Årets høydepunkt
Hvert år legger rundt 2000 finnmarkinger ut på elgjakt. De er garantert like spente som våre forgjengere var da de passet på fangstanleggene for flere tusen år siden.

Vi vet elgjakta er årets høydepunkt for mange. Derfor vet vi at mange er ekstra spente - og ærlig talt; det er også vi!

Skitt jakt!

Einar Asbjørnsen, leder for utmark i FeFo og elgjeger Kjell-Erik Moseid  
Av Robert Greiner, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i FeFo