Et måltid til ettertanke

Måseegg er minner om fortida, og en påminnelse for fremtida.

Om våren drar finnmarkinger ut for å plukke måseegg. Eggsanking har lange tradisjoner hos oss.

For det første kan vi anta at egg var en ressurs da våre forfedre hugget sine liv inn i de inntil 6-7000 år gamle helleristningene i Alta. Over 150 av dem har fuglemotiver. Kanskje ante de det vi vet i dag; at egg inneholder det meste kroppen trenger, minus C-vitamin.

For det andre vet vi at egg har vært økonomisk viktig for Finnmark. På Vardøhus festning, som ble bygget mellom 1734 og 1738, hentet de deler av inntektene fra naturen – deriblant fra sanking av egg og dun.

- Jeg har dersteds i aar samlet flere tusinde æg og ederdunsfyld til noget over tre store overdyner, skrev kommandant Eilif Hegrem i 1831.

Reinøya, som det ble sanket på, kunne ha en årsproduksjon på 40-50.000 egg, ifølge boka Finnmark (1979) av Reidar Hirsti.


Ettertraktet
Under andre verdenskrig kan vi lese hvordan 1942 var et rikt år for både egg, multer og fisk på Fruholmen fyr i Måsøy, og at de også bevilget seg et juletre.

Fortvilelsen var tilsvarende for huleboerne krigsvinteren 1944/45 da de på vei til Rognsund ikke fant måseegg der de vanligvis fant egg.

På flere av handelsstedene i Finnmark var det egg- og dunvær. Begge deler var ettertraktet handelsvare.

Måseegg og brødskive - mer trenger man ikke for et godt måltid. - Klikk for stort bildeEt herremåltid med måseegg fra Porsangerfjorden. Egil Liberg  
Eggplukking - din rett som finnmarking

I Finnmarksloven, som gir finnmarkingene den sterkeste retten til naturen, er sanking av egg og dun en rettighet. Selve eggsankingen reguleres gjennom offentlige bestemmelser hvor det er nedfelt hvilke arter det er lov å plukke fra, og til hvilke tider.

I Finnmark er det lov å ta egg fra gråmåke og svartbak til og med 25. mai, kvinand til og med 20. mai, grågås til og med 15. april og stripegås og kanadagås til og med 1. juli. For gråmåke og svartbak er det kun lov å ta ett egg fra hvert reir årlig.

I vernede områder kan det være annerledes. På tre av øyene i Kongsfjorden i Berlevåg er det ferdselsforbud i hekketiden, selv om det i henhold til verneforskriften er åpnet opp for sanking av egg. FeFo tildeler for øvrig eggplukkerett etter vilkår bestemt av FeFo-styret.

En kulturarv på rødlista
I dag er ikke eggplukking like viktig for verken økonomi eller ernæring, men fortsatt en ressurs og en tradisjon som holdes i hevd – riktignok med et bakteppe.

Matmyndighetene har frarådet at barn, gravide, ammende og kvinner i fruktbar alder om å spise måseegg, mens vi andre bør begrense inntaket. I tillegg er fem av syv måkearter på rødlista.

Kort sagt er situasjonen en ganske annen sammenlignet med 1971. Da ble det eksempelvis i Vardø sanket 70.000 måseegg, og naturgodene bidro både til mat og inntekter for folk.

Én ting er derimot sikkert: om du bruker din rett til å plukke egg eller bare nøyer deg med turen, så deler vi alle en rik arv.

God tur!

Einar Asbjørnsen, leder for utmark i FeFo