Alle uttak av masser må godkjennes av FeFo.

Uttak til husbehov er gjerne beskjedne mengder masser til grusing av gårdsplass eller mindre støpejobber. Likevel må slike uttak godkjennes av FeFo som grunneier, og av kommunen som planmyndighet. Er det snakk om større mengder vil tiltaket også være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. 

Som grunneier må FeFo forholde seg til kommunale arealplaner. Vi kan derfor ikke gi tillatelse til uttak med mindre området er regulert til masseuttak, eller i det minste avsatt til dette formålet i kommuneplanens arealdel.

Vi har avtale med nærmere 100 entreprenører som driver masseuttak på FeFo-grunn, se kartoversikten. 

Du kan kontakte oss i næringsavdelingen  eller ringe telefonnummer 78 95 50 00 for å få informasjon om hvor det selges masser i nærheten av ditt bosted. 

Det er mulig å søke om grunneiers tillatelse til enangsuttak av grus og pukk. Arealdisponeringen må være avklart i kommunens arealdel, der området må være avsatt til råstoffutvinning.  Alternativt må det søkes om dispensasjon fra kommunen. Informasjon om planstatus for området finner du på kommunens hjemmeside. 

Søknad må begrunnes, og FeFos retningslinjer for tildeling av utvinningsrett på Finnmarkseiendommen for uttak av grus, pukk og naturstein vil legges til grunn. Ta gjerne kontakt med oss i næringsavdelingen på tlf 78 95 50 00 for orientering om enkeltuttak.

For å etablere et masseuttak må søker ha utvinningsrett for området (avtale med grunneier om uttak av masser). I tillegg må det også gis godkjennelse fra Direktoratet for mineralforvaltning, jfr. minerallovens § 42 (uttak over 500 m3), eller § 43 (uttak over 10 000 m3). 

Les mer om minerallovens bestemmelser og Direktoratets for mineralforvaltnings rolle.

FeFo står fritt til selv å avgjøre om utvinningsrett skal gis. FeFo vil her vurdere om det er ønskelig med masseuttak i området. Her vurderes hensynet til samfunnsinteressene, andre uttak i området, kvalitet m.v. I de tilfeller der det foreligger berettigede anklager for brudd på grunnleggende etiske hensyn, brudd på menneskerettigheter og brudd på miljølovgivningen vil søknad avslås.

Som hovedregel må arealbruken være i tråd med kommuneplanens arealdel eller avklart gjennom reguleringsplan. Ved langvarig opphold i et tidligere uttak, vil FeFo vurdere om det må foretas ny vurdering i henhold til Finnmarksloven før ny utvinningsrett kan gis. Dersom det tidligere uttaket i kommunale arealplaner er tilbakeført til annen bruk (f.eks. LNF-område), må arealbruken avklares på nytt. Nye uttak vil alltid vurderes etter Finnmarksloven.

Avtalevilkårene fremforhandles på vanlig forretningsmessig måte, der utvinningsretten gis for en avgrenset tidsperiode der utvinner gis forutsigbarhet med hensyn til tid til opprydding og avslutning av uttaket. Vilkårene avtales i særskilt driftsavtale. I tillegg til volumavgift skal det betales en årlig fast avgift for utvinningsretten og disponering av arealet. Avgiftene skal gjenspeile beliggenhet, tilgjengelighet og kvalitet.

Følgende vilkår gjelder for å kunne søke om utvinningsrett for grus, pukk og naturstein:

1. Søker skal være et lovlig registrert og etablert firma. Utvinning av grus, pukk og/eller naturstein må være en naturlig del av firmaets øvrige virksomhet.
2. Søker skal ha et ryddig forhold til innbetaling av skatter og avgifter, dvs. søkere som skylder skatter og avgifter vil ikke få avtale.Attest for skatt og merverdiavgift – ikke eldre enn 6 mnd må forevises.
3. Søker må være kredittverdig.  FeFo vil innhente kredittvurdering av selskap med kredittopplysningskonsesjon fra Datatilsynet. Kredittvurderingen vil inneholde en vurdering av leverandørens betalingshistorikk/pålitelighet.
4. Det stilles krav til faglige kvalifikasjoner. Søker må ha erfaring og kompetanse, og tilfredstille de krav Direktoratet for mineralforvaltning stiller til bergteknisk kompetanse (jf. forskrift til mineralloven § 3-5.
5. I de tilfeller der det gjennom driftskonsesjon eller avtale med grunneier kreves sikkerhetsstillelse for kostnader til sikringstiltak og/ eller opprydding, må slik sikkerhet kunne stilles i form av økonomisk garanti.

Rene masser

Deponering av rene jord og grusmasser krever tillatelse fra kommunen etter plan- og bygningsloven. I tillegg må det innhentes godkjennelse fra FeFo, der FeFo er grunneier. Søknad med kart som viser hvor det søkes om å deponere grøfterensk eller andre rene overskuddsmasser sendes til post@fefo.no.

I Alta kan rene masser deponeres ved Holmen massedeponi. Også i Sør-Varanger finnes et tilbud med deponi ved Høybuktmoen massedeponi. Kontakt FeFo for mer informasjon om deponering av overskuddsmasser.   

Forurensede masser

Forurensede masser som fjernes fra et tiltaksområde skal leveres til et godkjent deponi eller behandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven. Etter at de forurensede masser er fjernet skal det tas prøver av området, for å dokumentere at massene som er igjen ikke er forurenset.

Forurensningsmyndigheten (kommunen) kan pålegge den som deponerer masser å foreta opprydding med hjemmel i forurensningsloven (§ 37 første ledd og/eller § 7 fjerde ledd) dersom vedkommende uten tillatelse etter forurensningsloven har deponert masser som ikke er rene. Dersom det i forbindelse med en tillatelse (etter forurensningsloven eller plan- og bygningsloven) er nødvendig med kartlegging eller overvåking er det forurenser/tiltakshaver som bærer kostnadene av en slik utredning, jf naturmangfoldloven § 11. Det kan også pålegges tiltakshaver mer kostbare eller tidkrevende teknikker for å hindre skade på naturmangfoldet.

Mellomlagring av masser

Mellomlagring av rene jord og grusmasser krever tillatelse fra kommunen etter plan- og bygningsloven. I tillegg må det innhentes godkjennelse fra FeFo, der FeFo er grunneier. Utvikling og byggeaktivitet skaper behov for areal til mellomlagring av masser.

Dette gjelder særlig ved store infrastrukturprosjekter, der større mengder masser skal mellomlagres i byggeperioden. En rekke samfunnsinteresser berøres mens prosjektet pågår, og masseforflytting kan føre til forurensing, svevestøv, skade på veier og sist men ikke minst slitasje på naturområder, viktige kulturminner og annet.