Alle med bostedsadresse i Finnmark kan hogge løvskog for brensel til eget husbehov. Du velger selv vedteig på natureit.no. De fleste områdene har tre-årige teiger, men noen har ett-årige.

Hogstområder med begrensninger
Når du velger vedteig på natureit.no, ser du at noen skogområder er reservert eller har begrenset vedhogst. For de områdene som krever godkjenning er saksbehandlingstiden 8 uker. 

Hva om jeg vil hogge i andre områder?
Vi oppfordrer deg til å finne vedteig på natureit.no. Ønsker du å hogge i andre områder må du sende søknad til post@fefo.no. Hogstfeltet må avmerkes på kartet og legges ved søknaden. Slike vedteiger har dobbel avgift.

Hva når jeg skal kjøre ved fra vedteigen?
Nærmere presisering av regelverket finner du hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

Vedteigportalen
I perioden 1. desember - 10. januar er det ikke mulig å velge vedteig på natureit.no fordi vi oppdaterer siden.

Kontaktpersoner

• Arnulf Losvar, Alta
• Ragnhild Røsseland, Lakselv
   

Tlf. 78 95 50 00 / post@fefo.no

FeFo eier 150 kilometer skogsbilveier i Pasvik, ca. 40 km i Karasjok, noen kortere strekninger i Porsanger og Alta – totalt 256 kilometer. Se den nasjonale veidatabanken. Ingen av veiene er skiltet/ merket som traktorveier eller stengte veier, og framstår derfor som bilveier. De fleste veistrekningene har opprinnelse fra tidligere skogbruk. Veiene er bygget av Skogvesenet og skogforvaltningene. 
Ansvarsforhold for private skogsbilveier og bruer ble behandlet av styret i april 2017 (lenke til styresak kommer). Noe av innholdet refereres nedenfor:

Skogsbilveier i Sør-Varanger kommune
Skogsbilveinettet i Pasvik brukes av FeFo i forbindelse med tynningshogst og transport av tømmer ut av skogen. Andre brukere av veiene er skogbruket, Forsvaret, næringslivets lokale turoperatører, jegere, fiskere, hyttefolk og turfolk. Veinettet vedlikeholdes årlig og noen veistrekninger må stenges med vegbom under snøsmelting og store nedbørsmengder. Vegstenging er for å hindre svært kostbare skader på skogsbilveiene.

Skogsbilvei i Anárjohkdalen i Karasjok kommune
Fra riksvei 92 ved Dorvonjárga i Karasjok, går det vei langs Anárjohka til Basevuovdi. Veistrekningen er totalt 64 kilometer. De første 30 kilometer er kommunal vei som brøytes og vedlikeholdes av Karasjok kommune. Her er også den siste faste bosettingen langs veien. De neste 34 kilometer, som eies av FeFo, går like forbi FeFos hytte «Basevuovdihytta». Veien ender om lag 8 kilometer fra den 1409 kvadratkilometer store nasjonalparken i Øvre Anárjohka. Anárjohka har mange sideelver og bekker. Den største elva Goššjohka ligger noen få kilometer inn på FeFos andel av skogsbilveien. På veistrekningen finnes flere mindre bruer og mange stikkrenner. Siste større vedlikehold av veien er foretatt rundt år 2001. I 2019 ble det etablert nytt rekkverk på Goššjohka bru, veien ble kantryddet og flere store stikkrenner byttet. Årlig utfører FeFo nødvendige reperasjoner etter vårløsningen. 

Skogsbilveier i Alta og Porsanger kommune
FeFo har en rekke kortere og lengre strekninger med skogsbilveier i Alta og Porsanger. Disse brukes i liten grad i skogbruket i dag. I Porsanger er det kun én kort strekninger mellom Skoganvarre og Lavkavann. Denne skogsbilveien brukes primært av turgåere, bærplukkere, jegere og til en viss grad av Forsvaret i forbindelse med øvelser. I Alta brukes veiene av trekkhundmiljøet i forbindelse med trening, samt til sykling. Noen veier brukes også i jordbrukssammenheng, for eksempel veien ved Transfarelv.

Finnmark er et løvskogområde som består av ca. 90 prosent løvskog og 10 prosent barskog. Produktivt skogareal i Finnmark er 3 520 000 dekar. Av dette er omtrent 700 000 dekar furuskog. Barskogen er lokalisert til kommunene Sør-Varanger, Porsanger, Karasjok og Alta, og preges av stor andel yngre skog. Den årlige tilveksten på barskogen er mellom 20 - 25 000 kubikkmeter. Dette tilsvarer cirka 45 gigawattimer - energibehovet til omtrent 2 000 husstander.

Forsvaret har satset på fjernvarmeanlegg ved Garnisonen i Porsanger og Banak Flystasjon. FeFo er leverandør av tynningsvirke fra skogene. FeFo hogger årlig 7 - 12 000 kubikkmeter og hogsten er konsentrert rundt tynning i barskogene i Pasvik og Alta. Av dette går 90 prosent til energiformål og 10 prosent som sagtømmer til lokale sagbruk.

Sagtømmer leveres etter bestilling fra hogstfelt i Pasvik. 

Forespørsel om sagtømmer fra Finnmarkseiendommen

Landsskogtakseringen har i 100 år kartlagt skogens vekst og utvikling i Norge. Skogen i Finnmark er inkludert i arbeidet. Med fullføringen av Landsskogtakseringens takst i Finnmark, har Norge for første gang en oppdatert oversikt som omfatter hele landets skogareal.

Resultatene fra Institutt for skog og landskap sin taksering viser at nesten 10 prosent av Norges skogareal befinner seg i Finnmark. Fylket har totalt 1 million hektar skog (1 hektar/ha = 10 mål = 10 000 kvadratmeter). Det betyr at litt over 20 prosent av Finnmarks totalareal er skogkledd.

Det meste av skogarealet i Finnmark er bjørkeskog, omtrent 90 prosent, mens 10 prosent er furu. Hvert år vokser skogene i fylket med 220 000 kubikkmeter nytt trevirke, mens årlig hogst er på kun 20 000 kubikkmeter. Det betyr at det er et betydelig potensiale for økt uttak av skog i Finnmark.

Finnmarksskogen fordeler seg på 375 000 hektar produktiv skog og 659 000 hektar såkalt uproduktiv skog. Betegnelsen produktiv skog er en teknisk definisjon på et areal som produserer minst 1 kubikkmeter trevirke per hektar og år. Man sier gjerne at produktiv skog er det arealet man kan drive et regningssvarende skogbruk på. Dette skillet er noe kunstig i og med at alt skogareal produserer virke, og kan utnyttes ved gitte forutsetninger. For eksempel skjer mye av vedhogsten i Finnmark i "uproduktiv skog".

57 000 hektar er produktiv furuskog (utenom verneområder) og furua har et totalt volum på 1,68 millioner kubikkmeter uten bark. Volumet av løvtrær på produktiv mark (utenom verneområder) beløper seg til 6,68 millioner kubikkmeter uten bark.

Furu fra Finnmark vokser sakte i harde klimatiske forhold. Det resulterer i en stor andel kjerneved i Finnmarksfurua, med inntil 80 prosent av stammetversnittet på utvokst skog. Kjerneved i furu er den innerste delen av treet og betegnes også som malm aller malme. Den mørke fargen skiller seg fra den lyse yteveden. Kjerneveden har meget høy holdbarhet, da den fra naturens side er impregnert med harpikssyrer som gjør treverket vannavvisende, tett og holdbart mot råte.

Kjerneved av furu kan brukes i alle typer utvendige og innvendige konstruksjoner. Så lenge den ikke kommer i kontakt med jord og tørker opp etter fuktpåvirkning, vil den vare svært lenge.  Den kan brukes til kledning, terrassebord, tretak, utemøbler og andre fasadeprodukter.

Les mer om kjerneved, Finnmarksfuru, skog og trenæringa i Finnmark på hjemmesiden til Finnmark Treforum. Her finner du også oversikt over trebedrifter i Finnmark.