FEFO

Retningslinjer landbrukssaker

Retningslinjer for FeFo sin behandling av landbrukssaker.

Vedtatt av styret 3.-4. februar 2009. Justert av direktøren 18. desember 2018.

Sikring av landbruksareal

FeFo er opptatt av å bidra til at viktige produktive landbruksarealer sikres. FeFo ønsker at dette skjer gjennom kommuneplanens arealdel. Kommunen bør angi hvilke områder som er oppdyrket, nye arealer til nydyrking og kulturbeite, dvs. hvilke områder som er kjerneområder for landbruket. Ny pbl åpner for etablering av hensynssoner og FeFo ønsker at kommunene skal benytte seg av denne muligheten.

Søknader om ny jord (tilleggsjord)

Søknader om nydyrkingsarealer som innkommer til FeFo vil normalt gjennom følgende punkt:

  1. Søknad om tilleggsjord sendes til FeFo. Deretter sender FeFo søknaden på høring til landbruksmyndigheten som foretar den landbruksfaglige vurderingen. Den bør inneholde en vurdering av behovet for areal, arealets beliggenhet, egnethet og andre relevante faglige vurderinger. I den sammenheng vurderes også om det finnes ledige landbruksfester i området. Denne høringen samordnes ofte med høring iht. til punkt 4 nedenfor.
  1. FeFo avklarer plansituasjonen. Normalt vil søknaden være i tråd med plangrunnlaget dvs. arealet det søkes om ligger i et LNF område iht. kommuneplanens arealdel. LNF-område i kommuneplanens arealdel bestemmer at disse arealene bare kan benyttes til landbruk (L), naturvern (N) og friluftsliv (F), derav forkortelsen LNF.   FeFo forutsetter at nye arealplaner er utarbeidet i samsvar med Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark.
  1. Vurdering i forhold til Sametingets retningslinjer. Dette vil gjelde søknader i kommuner som har eldre arealplaner som er utarbeidet før retningslinjene ble vedtatt. Sametinget mener at oppdyrking/nydyrking medfører endret bruk av utmark. Dette innebærer høring i regi av FeFo i forhold til Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark, dersom dette ikke er avklart i tidligere planprosesser.
  1. FeFo plikter iht. finnmarksloven § 18 å varsle rettighetshavere i området (andre bønder og berørt reinbeitedistrikt) slik at de blir gjort kjent med saken og dermed kan ivareta sine interesser bl.a. ved å avgi uttalelse til tiltaket.
  1. Forutsatt at høringen og påfølgende behandlingen iht. punktene 1-4 ovenfor er positiv innvilger FeFo søknaden.
  1. Hvis FeFo innvilger søknaden sendes saken til kommunal behandling etter plan- og bygningsloven. Nydyrking vil innebære en vurdering iht. nydyrkingsforskriften.
  1. Når kommunen har gitt sin tillatelse iht. pbl rekvirerer FeFo målebrev. Kommunen lager målebrev og tildeler arealet registerbetegnelse, dvs. gnr, bnr og fnr., eventuelt rekvirerer delingsforretning for gnr. og bnr.
  1. Når målebrevet kommer til FeFo inngås det en standard kontrakt om leie av landbruksjord mellom søker og FeFo. Leieforholdet er nå etablert
  1. I den fleste tilfelle sendes kontrakten til Statens kartverk for tinglysing. Vilkår for tinglysing vil være at det er gitt konsesjon.

Forvaltning av eksisterende kontrakter for landbruksjord

Når et leieforhold først er etablert gjelder kontraktens bestemmelser fullt ut. Dette innebærer følgende:

 

  1. Leieren (bonden) disponerer arealet til landbruksdrift.
  1. Leietiden er ikke begrenset, dvs. at leieren i prinsippet disponerer arealet til landbruksdrift i all framtid.
  1. Kontrakten kan overføres. Før overføring skjer sendes saken til lokal landbruksmyndighet som gir sin anbefaling om hvem som bør overta festet. Er det ingen interessenter vil festet stå ledig for eventuell senere tildeling. 
  1. Behov for landbruksbygg må avklares med landbruksmyndigheten og kommunen som bygningsmyndighet.
  1. Leieren kan si opp kontrakten med ett års oppsigelse.
  1. Bortleier (FeFo) kan kun si opp kontrakten hvis arealet ikke har vært i årlig drift til formålet i en sammenhengende femårsperiode. Bakgrunnen for dette er hensynet til aktive bønder i området. Arealet kan dermed tildeles bønder som fortsatt driver og har behov for tilleggsjord. Før slik tildeling skjer sendes saken til lokal landbruksmyndighet til uttalelse som kommer med en anbefaling om hvem i området som har behov for tilleggsjord. FeFo vil som hovedregel rette seg etter de anbefalinger som landbruksmyndigheten kommer med.
  1. Ved overføring av en eksisterende leieavtale til en ny leietaker kan forrige leietaker i konkrete tilfeller innrømmes en viss kompensasjon for faktiske kostnader han/hun selv har hatt ved oppdyrkingen m.v. Landbruksmyndigheten lokalt avgjør om det skal betales noe og i tilfelle hvor mye.
  1. I noen tilfeller kan det være aktuelt å skille fra dyrket mark fra våningshus og andre bygninger. Dette gjelder i hovedsak fraflyttede og nedlagte gårdsbruk. Slik fradeling krever tillatelse fra landbruksmyndigheten og andre offentlige myndigheter. Forutsatt at disse gir sin tillatelse vil FeFo som grunneier tillate fradeling av dyrket mark/jordbruksarealet på slike nedlagte bruk som festes. Bakgrunnen er at FeFo ønsker å fristille den oppdyrkede jorda slik at den kan tildeles noen som har behov for tilleggsjord.

Punktene ovenfor er ikke uttømmende i forhold til offentlige myndigheters behandling av saken iht. øvrig lovverk som for eksempel konsesjonsloven.

Leieavgift

Den årlige leieavgiften for landbruksjord er for nye kontrakter, i gjennomsnitt for fylket, satt til kr 19,00 pr. dekar. En lav pris gir leieren tilgang til nødvendige areal for en rimelig penge. En fast lav pris gir i tillegg leieren forutsigbarhet i forhold til hva det vil koste å leie nødvendig jord i framtiden. Det gjør det lett å planlegge disse kostnadene, både i størrelse og for en bestemt periode.

FeFo vil være forsiktig med å justere prisnivået fordi vi ikke ønsker at prisen skal virke hemmende eller svekke forutsetningene for at dyrket jord holdes i drift. Det vil likevel årlig bli foretatt prisjustering i tråd med den gjennomsnittlige prisstigningen (kpi).

Generasjonsskifte og salg

Ved et generasjonsskifte vil alt jordbruksareal som er leid overføres til ny eier av bruket (bruksenheten). Dette fordi det leide arealet i de fleste tilfelle er avgjørende for om bruket er drivverdig eller ikke. Dette innebærer at også eventuelle gjeterhytter skal følge over ved et generasjonsskifte.

FeFo er åpen for å finne fleksible løsninger når det gjelder generasjonsskifte. Dette bør skje i samråd med gårdens eier og landbruksforvaltningen.

Det vil være opptil ny eier å vurdere om han/hun ønsker å fortsette å leie aktuelle arealer eller om enkelte leieavtaler sies opp da behovet er vurdert slik at bruket ikke trenger samtlige leiearealer. En oppsigelse vil være deling av bruksenhet og kreve samtykke fra landbruks- og matdepartementet (eller organ som har fått slik myndighet delegert).

Ved salg av en bruksenhet (et gårdsbruk) vil alle kontraktene følge bruksenheten tilsvarende som det er ved generasjonsskifte. Dette er etter FeFo sin tolkning helt i tråd med intensjonene i jordlovens § 12 om deling av bruksenhet. Alle registerenheter som hører til bruksenheten (er på samme eierhånd) også festegrunner og gjeterhytter skal derfor følge bruksenheten. Lokal landbruksmyndighet skal sikre at dette skjer. Selger gir FeFo beskjed om at aktuelle kontrakter skal overføres til ny eier.

Hvis ny eier sier opp kontrakter vil disse arealene kunne tildeles til andre bønder som har behov. En slik tildeling til ny bonde/leier skjer først etter at FeFo har innhentet uttalelse fra lokal landbruksmyndighet som foretar en samlet behovsvurdering i området og anbefaler hvem som bør tildeles det ledige jordbruksfeste.

Tvangssalg

Ved tvangssalg av bruksenheten (gårdsbruket) legger FeFo til grunn samme praksis som for generasjonsskifte og salg. Alle festede arealer som bruket er avhengig av skal følge bruksenheten ved salg. FeFo forutsetter at konsesjonsmyndigheten bidrar til at dette skjer.

Salg av landbruksjord

Festet landbruksjord som er oppdyrket og har vært i jevnlig drift de siste fem årene kan etter en konkret landbruksfaglig vurdering selges. De som ønsker kjøp må fremme søknad om dette til FeFo. Avgjørende for om salg skal innrømmes er om gårdsbruket/bruksenheten er avhengig av et slikt kjøp for å sikre driften, og om det er et landbruksmessig behov i framtida for arealet. FeFo vil i saker der salg av landbruksjord vurderes som aktuelt be om vurdering og anbefaling fra lokal landbruksmyndighet.

Noen arealer ønsker FeFo ikke å selge. Dette gjelder:

  • Areal i tilknytning til tettstedene hvor en ser for seg at arealene vil bli omdisponert til utbygging.
  • Arealer som ligger isolert og langt fra bruket(ene).
  • Areal i tilknytning til bruk som er i ferd med å legges ned eller er nedlagt

Pris ved salg av landbruksjord

Som hovedregel settes prisen til 20 ganger festeavgiften. , Nivået tilpasses det som er vanlig i det aktuelle området. Prisen vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle da det ofte vil være flere faktorer som har betydning for verdien av jorda.

Tomt til gjeterhytter

Søknad om tomt til gjeterhytte sendes lokal landbruksmyndighet for å få en landbruksfaglig vurdering. I dette ligger om behovet er til stede, nødvendigheten av tilsyn i området i forhold til tap av dyr på beite og andre driftsmessige behov, samt om omsøkt tomt er hensiktsmessig geografisk plassert.

Tomt til gjeterhytter vil være i tråd med arealplan da slike byggverk er en del av LNF- formålet. FeFo må likevel vurdere tiltaket iht. Sametingets retningslinjer om endret bruk av utmark.

Slike hyttetomter skal primært festes bort til beitelag, dvs. ikke den enkelte saue-eier.  Begrunnelsen for det er at dette sikrer at husværet blir i næringen selv om en enkelt sauebonde legger ned. Praksis er etablert i dialog og delvis etter forslag fra fylkesmannens landbruksavdeling.

Etablerte gjeterhytter skal følge ved bruket ved generasjonsskifte eller salg.

Beiterett og gjerder

Finnmarkslovens § 23 siste ledd sier følgende:

”Til jordbrukseiendom ligger rett til beite for så stor buskap som kan vinterføs på eiendommen.”

Bestemmelsen slår fast at det foreligger en lovfestet beiterett på Finnmarkseiendommen.

Ofte vil utnyttelse av beiteretten medføre behov for gjerder. Loven gir ikke rettighetshaverne noen rett til å sette opp gjerder. Det innebærer at FeFo som grunneier må gi sin tillatelse til gjerdebygging. Også slike saker må forelegges lokal landbruksmyndighet til uttalelse. FeFo trenger en landbruksfaglig vurdering av behov, hensiktmessig trase og forholdet til allmennhetens ferdsel (porter og lignende).

Omdisponering av jordbruksareal

FeFo forholder seg lojalt som grunneier til de planprosessene kommunen iverksetter og vil ikke fremme særlige synspunkter på vegne av en eller flere sektorinteresser. Det vil være opp til disse interessene, herunder landbruket, selv gjennom sine organisasjoner og sektormyndigheter å ivareta de aktuelle interessene. FeFo sin rolle blir å bidra til at prosessen er i tråd med finnmarksloven, dvs. at rettighetshaverne har fått anledning til å uttale seg og at Sametingets retningslinjer etterleves.

Areal til annen næringsvirksomhet

FeFo har registrert at det innenfor landbruket kan være aktuelt med annen relatert næringsvirksomhet. I noen tilfelle vil dette kreve andre egnede arealer. I utgangspunktet vil FeFo være positiv til dette, men vi forutsetter at det søkes om slike arealer på vanlig måte. Det kan for eksempel dreie seg om feste av grunn til utleiehytter.

Kommuneplanens arealdel vil være bestemmende for om tiltaket kan tillates eller ikke.  FeFos rolle er å sikre at det foretas en vurdering i forhold til Sametingets retningslinjer om endret bruk av utmark. Ved større utbyggingstiltak vil FeFo foretrekke at det utarbeides reguleringsplan. Forutsatt at planen godkjennes vil tiltakshaver kunne få festekontrakt for aktuelt areal.

Mindre endringer av retningslinjene

Direktøren gis samtidig fullmakt til fortløpende ved behov å foreta mindre justeringer og endringer av retningslinjene bl.a. i forhold til å sikre at retningslinjene er i tråd med øvrig lovgivning. Prinsipielle eller større endringer skal forelegges styret.

 

Siste justering des. 2018