Finnmarksloven 

Finnmarksloven har som formål å forvalte til beste for innbyggerne i Finnmark. Finnmarks egen lov gir muligheter for å prise jakt og fiske annerledes, og gi bosatte i Finnmark fordeler samtidig som personer bosatt utenfor fortsatt har tilgang. 

Vi har som mål å være garantist for lokalbefolkningens tilgang til jakt og fiske på Finnmarkseiendommen. Hva dette innebærer vil det være ulike forventninger om, avhengig av hvem man spør. Når FeFo nå markerer 20 år, kan det være på sin plass å se litt nærmere på hvordan utmarksforvaltningen vår har blitt.  

Storviltjakt

Storviltjakt er en rettighet for bosatte i Finnmark, og det gjør at jaktlag bosatt utenfor Finnmark ikke lenger kan delta i konkurranse om elgjakttilbudene. Vi som bor i Finnmark har fått bedre tilgang til elgjakt. Forvaltningen har stort sett vært en videreføring av et godt fungerende bestandsplanarbeid med kommunene og med brukerforeninger.  

Regelverket har vært revidert flere ganger og er preget av ønskene til våre elgjegere. Vi har årlige trekninger med ettårige avtaler, og gått fra papirmølle til digital løsning, med jaktleders side og egenveiing av elgskrotter. Vi tildeler hvert år om lag 1 000 elg på Finnmarkseiendommen, fordelt på over 300 jakttilbud. 

FeFo har ved flere anledninger senket prisene på elgjakt, og prisene for elgjakt er de laveste i Norge. En elgokse på 200 kg koster 12 200 kr på Finnmarkseiendommen, og 17 800 kr hos et fjellstyre i Gudbrandsdalen. Vi ønsker å få flest mulig finnmarkinger ut på jakt, og har avtaler om opplæringsjakt i Tana og i Alta.  

Småviltforvaltningen

Innen småviltforvaltningen har det skjedd endringer i administrasjonen av jakta. Om lag 3 000 bosatte i Finnmark og 2 000 - 5 000 bosatte utenfor Finnmark kjøper jaktkort hvert år. Vi har gått fra uregulert jaktutøvelse og lave priser for alle, til regulert forvaltning gjennom jaktfelter og tilgangsstyring. Bosatte i Finnmark har fortsatt tilnærmet fri tilgang til alle områder gjennom sesongkort og lave priser, mens bosatte utenfor Finnmark har tilgang gjennom begrenset antall dagskort for det enkelte jaktfelt og til markedsorienterte priser.  

Også regelverket for småviltjakt har vært revidert ved flere anledninger. Innføring av pliktig aktivering av jaktkort møtte motstand i begynnelsen, blant annet fra Norges Jeger- og Fiskerforbund som klaget inn FeFos vedtak ved flere anledninger. Men nettopp kunnskap fra aktivering av jaktkort med fangstrapportering bidro til å opprettholde vinterjakta på ryper i 2017 da myndighetene foreslo å stanse jakta til jul. Vinterjakta er svært liten i omfang og utbytte, men betyr mye for de som holder på med det. De er i hovedsak lokale, og aktivering av jaktkort synliggjør aktiviteten. 

En rapport fra 2019 viste at småviltjegerne i Finnmark er ganske like, uavhengig av om de regner seg som samiske eller ikke. For å styrke lokal medvirkning holder vi jevnlig dialogmøter med og i kommunene om småviltjakt, og vi diskuterer reguleringer hvert år med regionale brukerforeninger. 

Taksørene våre er viktige i vår forvaltning av ryper og storfugl. Om lag 100 frivillige deltar hvert år i et arbeid som over tid har blitt en nasjonal innsats, og uten takseringsinnsatsen ville vi ikke være i stand til å gjennomføre en kunnskapsbasert forvaltning. Som takk for innsatsen gir vi våre taksører gratis sesongkort. Gratis sesongkort gir vi også til alle førstegangsjegere i Finnmark, og til småviltjegere som skyter to rødrev eller annet lovlig smårovvilt. 

Innlandsfisket 

Innlandsfisket er viktig for oss som bor i Finnmark og fortsatt gratis for oss som bor her. Vi finnmarkinger både fisker mer enn nordmenn ellers, og vi er mer høstingsorienterte enn resten av befolkningen. Med 60 000 fiskevann å velge i, har vi fått unntak fra bestemmelsene i finnmarksloven, og trenger ikke fiskekort. Personer bosatt utenfor Finnmark må kjøpe fiskekort, og aktivere kortet innenfor en av våre fiskesoner.  

Det har vært sterke meninger om utlendingers fiske på Finnmarkseiendommen, og finnmarksloven skiller ikke på om man bor i Oslo eller Helsinki. Tidligere var det en fem-kilometersone langs de offentlige veiene i Finnmark som begrenset hvor personer bosatt utenfor Norge kunne fiske, men grunnlaget for slik regulering falt bort da finnmarksloven trådte i kraft. I stedet har FeFo innført krav om bostedsadresse Norge fra 15.mars-15.juni, fordi tilgang til isfiske er viktig for befolkningen.   

Laksefisket 

Laksefisket i Finnmark har sterke tradisjoner og er sagnomsust over hele verden. FeFo forvalter fiskeretten i om lag 70 vassdrag og vi har videreført det gode samarbeidet med forpaktere av vassdrag. Våre forpaktere gjør en fantastisk jobb i å forvalte vassdragene til beste for befolkningen i Finnmark.  

Vi har justert regelverket i retning av at lokale skal ha best tilgang. Utgangspunktet i dag er lave priser og sesongkort til lokale, og dagskort og markedspriser til tilreisende. Med stadig mindre laks og strengere reguleringer, reguleres også fiskerne ulikt. Samtidig som vassdragene skal forvaltes mot å nå gytebestandsmål, skal de som bor lokalt ha mest liberale kvoter.  

Våre forpaktere har lagt ned en enorm innsats for å holde den svartelistede pukkellaksen ute av våre felles vassdrag. Mange tusen dugnadstimer er lagt ned, og tonnevis med pukkellaks er fjernet fra elvene. Mye tyder på at pukkellaksarbeidet ikke blir mindre viktig fremover. 

Vi har gjennomført bruksordning i vårt største laksevassdrag, Lakselva i Porsanger. Bruksordningen har vært viktig for å skape klarhet i rammeverket og fordeling av andeler langs vassdraget. Vårt ansvar er å sikre våre innbyggeres rettigheter etter finnmarksloven, og det gjør at perspektivet vårt vil være annerledes enn for private grunneiere.  

Der vi har fiskerett, har fellesskapet fiskerett. Der vi taper fiskerett, taper fellesskapet fiskerett. 

Sjølaksefiske 

Sjølaksefiske er en rettighet for de som bor i kommunene i Finnmark. Siden starten har vi tildelt sjølakseplasser, vi har forenklet og digitalisert søknadsprosessene, og vi har bistått våre rettighetshavere overfor nasjonale myndigheter i reguleringsspørsmål.  

Dessverre er sjølaksefisket i dag under sterkt press og kraftig redusert. Primært som følge av dramatisk nedgang i innsiget av tanalaks, men også fordi det kommer færre laks inn til finnmarkskysten nå enn før. I løpet av årene med FeFo som grunneier har nedgangen i fisket vært markant, fra 534 sjølakseplasser i bruk i 2007, til 146 utviste plasser i 2025. Som grunneier må FeFo forholde seg til rammene som blir satt av offentlige myndigheter.  

Samiske interesser

FeFo skal forvalte særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Innen utmarksforvaltningen i Finnmark går norsk-samisk-kvensk ofte over i hverandre, og det er vanskelig å trekke skillelinjene mellom hva som er samisk utmarksbruk og hva som ikke er det. Vi tar jegerne og fiskerne våre med på råd i forvaltningen, og vi har dialog med reindrifta. Vi sender meldinger til jaktlag og enkeltjegere om reindriftas arealbruk, og videreformidler informasjon. I viktige høstbeiteområder tar vi ned antallet tilreisende jegere for å redusere potensiale for forstyrrelser. Vi har gitt støtte til ulik tradisjonell utmarksbruk, som notfiske etter sik, stengselsfiske etter laks og kurs i snarefangst og skinnbereding.   

Forvaltning 

Forvaltning av utmarksressursene etter finnmarksloven er ikke en enkel øvelse og krever en balanse i avveining mellom de forskjellige brukernes interesser. Det må skje med involvering av lokalt engasjement, innenfor rammer av økologisk bærekraft og med et hensyn til det samiske.   

Vi ser fram til videre engasjement og samarbeid med kommuner, bestandsplangrupper, taksører, forpaktere og brukerforeninger - og vi håper på et fortsatt sterkt engasjement fra alle dere andre der ute.