De fem siste årene har overvåkningsprogrammet COAT gitt en prognose for høstens lirypebestand i Finnmark allerede i starten av juli. Prognosen benytter en datadrevet modell, og baserer seg på data fra Hønsefuglportalen. 

Modellen tar utgangspunkt i fjorårets lirypebestand kombinert med overvåkingsdata på smågnagerbestanden i Finnmark fra slutten av juni i år, hvor tidlig vinteren kom i fjor høst, høstingsdata fra foregående år, hvor mange reinkadaver man har funnet i løpet av vinteren og våren samt temperatur og nedbør rett etter klekking i år.

Pilen for smågnagere har snudd

Modellen spår at rypebestanden i Finnmark vil gå betydelig opp i år sammenliknet med i fjor. Det gir forhåpninger om et veldig godt år for lirypene i Finnmark, da tetthetene allerede var relativt gode mange steder i Finnmark i fjor. 

– I 2023 hadde vi et veldig godt rypeår i Finnmark sammenliknet med de siste 20 årene. Dette skyldtes et godt smågnagerår kombinert med gunstige værforhold, spesielt ved at snøen kom tidlig. I årene som fulgte krasjet smågnagerbestanden, noe som vanligvis også går ut over rypene. Imidlertid har lirypebestanden holdt seg relativt godt mange steder i Finnmark de siste årene, sier Eivind Flittie Kleiven forsker i NINA og leder av rypeforskningen i COAT.

– Nå har pilen snudd, og smågnagerbestanden er igjen på vei opp. Samtidig ser vi heller ingen andre negative tegn; det er lite bjørkemålere som skader vegetasjonen og værforholdene har vært fine. Dette gjør at modellene spår en betydelig oppgang for lirypebestanden, forklarer Flittie Kleiven.

Får svaret i slutten av august

I områdene som overvåkes tettest har forskerne observert at de aller fleste kullene har overlevd til klekking. Det støtter den positive modellprognosen for det meste av Finnmark. 

Det er likevel viktig å huske at rypebestandene er en del av et komplekst næringsnett som varierer mellom ulike områder. Derfor er den modellbaserte prognosen usikker. I år er usikkerheten først og fremst knyttet til hvor stor bestandsøkningen blir, og hvordan den vil variere mellom ulike jaktfelt i Finnmark

– Etter flere gode år så har nok mange forventet en nedgang i lirypebestandene i Finnmark denne sesongen, sier leder for utmarksavdelingen i FeFo, Einar J. Asbjørnsen. 

– Nå ser det likevel ut til å bli et nytt bra år, og det er selvfølgelig gledelig for alle småviltjegere som gleder seg til høstens rypejakt. Det er likevel viktig å huske på at dette er en modell, og hvordan det faktisk ser ut vet vi først i slutten av august, når årets takseringer er gjennomført og analysert, sier Asbjørnsen. 

Jaktkort

Finnmarkseiendommen utgjør om lag 14% av Norges fastlandsareal og er populært reisemål for både lokale og tilreisende jegere.

– Lokale jegere er sikret jakt gjennom de reguleringene som FeFo bruker. Etter at våre taksører er ferdige med takseringene i august og vi har et bedre bilde av bestandssituasjonen, vil vi vurdere om det er faglig grunnlag for å legge ut flere kort for tilreisende samtidig som vi sammen med brukerforeningene setter kvoter for årets jakt, avslutter Asbjørnsen. 

Mer kunnskap om effekten av jakt

I fjor ble det startet et jakteksperiment i Finnmark. Totalt 9 jaktfelt i Finnmark inngår i eksperimentet (se Tabell 1). 

Blant disse vil tre få mindre reguleringer av jakta (flere jaktdager), tre andre vil følge FeFos normale forvaltningsprinsipper og regulering av jakta, mens de tre siste jaktfeltene vil få mer regulering (stengt for tilreisende). 

Hvilke jaktfelt som har hvilket forvaltningsregimene vil være likt som i fjor, men tiltakene endres noe. For å øke uttaket i jaktfeltene med mindre restriktiv forvaltning vil disse feltene være uten dagskvote på lirype og lirypene som skytes der vil ikke telle med i en eventuell sesongkvote (gjelder HAM8, KAU7A og VAD2). I tillegg vil taket for antall tilreisende jegere per dag i disse feltene økes. 

Kvotene i de andre jaktfeltene vil først fastsettes etter at takseringen er gjennomført i slutten av august. Jaktfeltene med mer restriktiv forvaltning vil som i fjor være forbeholdt jegere bosatt i Finnmark (gjelder NES1, POR11A og KAU10). 

Tabell 1: Oversikt over hvilke jaktfelt som inngår i eksperimentet og om de får normal, mer eller mindre restriktiv forvaltning.

Kontaktperson NINA/COAT: 
Eivind Flittie Kleiven
Epost: eivind.kleiven@nina.no
Tlf: 97 65 73 21

Kontaktperson FeFo:      
Einar J. Asbjørnsen
Leder Utmark
Tlf: 48 20 41 87