Hva handler Karasjok-saken om? 

Karasjok-saken er en del av rettighetskartleggingen etter Finnmarksloven. Formålet med kartleggingen er å avklare rekkevidden av eksisterende eiendoms- og bruksrettigheter som er opparbeidet på den grunnen FeFo overtok fra Statskog da Finnmarksloven trådte i kraft i 2006. 

Den første delen av Karasjok-saken omhandlet kollektiv eiendomsrett til all FeFo-grunn i kommunen. Det var to ulike grupperinger som fremmet slike eiendomsrettskrav. Den ene krevde eiendomsrett på vegne av alle kommunens innbyggere. Den andre krevde eiendomsrett bare på vegne av den samiske delen av befolkningen. Høyesterett kom til at verken kommunens innbyggere eller den samiske befolkningen i kommunen hadde kollektiv eiendomsrett til arealet. 

Karasjok del 2, som nå skal behandles av Utmarksdomstolen, gjelder blant annet krav om eiendomsrett fra ulike grupper knyttet til bygdelag/ ressursområder. Kravene dekker samlet hele FeFo-arealet i kommunen. Hvis gruppene ikke får medhold i kravene om eiendomsrett, krever de i stedet eksklusiv bruksrett med forvaltningsrett til de samme områdene.

Hva avgjorde Høyesterett i 2024? 

Høyesterett kom, med seks mot fem stemmer, til at befolkningen i Karasjok ikke hadde kollektiv eiendomsrett til FeFo-arealene i kommunen. Dommen innebar at FeFo fortsatt er eier og forvalter av FeFo-grunnen i Karasjok. 

Høyesteretts flertall la blant annet vekt på at bruken av området i stor grad hadde skjedd med utgangspunkt i de enkelte bygdene og reindriftssiidaenes områder. Det manglet derfor den felles rådigheten over hele området som måtte til for at hele, eller den samiske delen av, befolkningen i Karasjok skulle ha ervervet kollektiv eiendomsrett. 

Høyesterett slo samtidig fast at dommen ikke avgjorde om bygdelag, siidaer eller andre kan ha eiendomsrett til mindre områder i Karasjok. 

Betyr Høyesteretts dom at FeFo eier hele tvisteområdet i Karasjok? 

Nei. Karasjok del 1 avgjorde bare at befolkningen i Karasjok ikke kollektivt eier hele den usolgte grunnen i kommunen. Høyesterett tok ikke stilling til om mindre grupper, bygdelag, familier, siidaer eller andre kan ha opparbeidet eiendomsrett eller andre særskilte rettigheter til mer avgrensede områder, eller om alle innbyggerne i Karasjok hadde eksklusiv bruksrett med forvaltningsrett til hele arealet samlet. 

Hvem er FeFos motparter i saken? 

Det er to hovedgrupper av saksøkere. 

Den ene er Karasjok sameforening, Karasjok kommune, Anarjogaleagi biras, Beskenjárgili searvi, Dalabogi guovlu, Váljok birasIešjohtsearvisamtbiras, Iešjohtsearvi, samt familiegrupper og privatpersoner. 

Den andre er Juoksa ja Ávju Sámesiida (tidligere omtalt som Guttorm-gruppen), Reinbeitedistrikt 13, Anárjoga Sámiid Siida, Nuorrojoga Ja Astevari Siida, og Áibmejávri dálvesiida. 

Hvem støtter FeFo i rettssaken - partshjelp?

Máhkarávju siida v/leder Mathis M. Somby og Norges Jeger- og Fiskerforbund v/generalsekretæren har erklært partshjelp til støtte for FeFo. 

For å kunne erklære partshjelp kreves det rettslig interesse i sakens utfall. 

Hva skal behandles i Utmarksdomstolen høsten 2026 (Karasjok del 2)? 

Utmarksdomstolen skal høsten 2026 behandle krav om eiendomsrett og eksklusiv bruksrett med forvaltningsrett for ulike bygdelag/ ressursområder. Samlet dekker kravene hele dagens FeFo-areal i Karasjok. 

De to saksøkergruppene har delt opp Karasjok forskjellig.  

Karasjok Sameforening mfl. har tegnet opp fem såkalte ressursområder: Kirkestedet, Tanadalen, Anárjohkdalen, Karasjokdalen og Iešjohkdalen/fjellstuene, men har ikke kartfestet grensene for de ulike ressursområdene. De ber Utmarksdomstolen fastsette grensene. 

Juoksa ja Ávju Sámesiida (videreføring av «Guttorm-gruppen») har delt Karasjok i fire såkalte ressursområder: Anárjohkdalen ressursområde, Tanadalen ressursområde, Iešjohkdalen ressursområde og Kirkestedet ressursområde. De har heller ikke kartfestet grensene for de ulike ressursområdene. Denne grupperingen krever rettigheter bare på vegne av den samiske befolkningen i Karasjok. 

I tillegg skal Utmarksdomstolen behandle spørsmålet om eksklusiv bruksrett med forvaltningsrett for hele befolkningen. Dette kravet blir bare behandlet dersom saksøkerne ikke får medhold i kravene om eiendomsrett til ressursområdene.

Hva krever de ulike gruppene i saken? 

Det er fremsatt flere og til dels overlappende krav.  

Overordnet er det fremsatt krav om eiendomsrett til ulike deler av Karasjok. Det er også fremsatt subsidiære krav om eksklusiv bruksrett med forvaltningsrett. 

Hvem som hevdes å være rettighetshavere varierer mellom kravene. Det kan være lokalbefolkningen innenfor et bestemt område, personer med historisk tilknytning til området bosatt i andre deler av Karasjok, den samiske befolkningen med tilknytning til et område, siidaer, familier eller andre grupper.  

Hva mener FeFo om kravene?

FeFo er uenig i at befolkningen i de aktuelle ressursområdene ved alders tids bruk har ervervet kollektiv eiendomsrett eller eksklusiv bruksrett med forvaltningsrett til hele eller deler av Karasjok. 

FeFo mener blant annet at lokalbefolkningens historiske bruk av områdene har foregått innenfor rammen av eksisterende bruksrettigheter, og at bruken ikke har vært utøvd på en måte som gir grunnlag for erverv av eiendomsrett eller eksklusiv bruksrett med forvaltningsrett de aktuelle ressursområdene. 

FeFo mener også at statens eiendomsrett til den usolgte grunnen i Finnmark var etablert som et festnet rettsforhold lenge før grunnen ble overført til FeFo i 2006. 

Mener FeFo at lokalbefolkningen ikke har egne rettigheter?

Nei. FeFo er enig i at den fastboende befolkningen har bruksrettigheter til sine tradisjonelle høstingsområder. Slike bruksrettigheter vil ikke falle bort dersom Finnmarksloven oppheves. 

Lokalbefolkningens rettigheter bygger på den historiske bruken av områdene og eksisterer uavhengig av Finnmarksloven. Innholdsmessig svarer de i stor grad til rettighetene som i dag følger av Finnmarksloven §§ 22 og 23.  

FeFo må respektere lokalbefolkningens rettigheter i sin forvaltning i Karasjok. 

Hva med reindriftens rettigheter? 

Reindriften har selvstendig opparbeidede bruksrettigheter til sine tradisjonelle beiteområder. 

Disse rettighetene bygger på den historiske bruken og eksisterer uavhengig av Finnmarksloven og reindriftsloven. FeFo må respektere disse rettighetene i sin forvaltning. 

FeFos standpunkt er at reindriftens bruksrettigheter ikke i seg selv gir grunnlag for eiendomsrett eller en eksklusiv rett til å forvalte alle utmarksressursene i områdene. 

Hva betyr «bruksrett med forvaltningsrett»? 

En bruksrett gir rett til å bruke bestemte ressurser innenfor et avgrenset område. Den som har forvaltningsrett kan bestemme over, og regulere bruken av ressursene i området.  

Kravene om «eksklusiv bruksrett med forvaltningsrett» innebærer at enkelte grupper ikke bare krever rett til selv å bruke områdene, men også rett til å forvalte de aktuelle ressursene. En slik forvaltningsrett omfatter blant annet retten til å regulere andres adgang til bruk og til å disponere inntekter fra salg av bruksrettigheter, for eksempel jakt- og fiskekort. 

Dersom noen får medhold i krav om eksklusiv bruksrett med forvaltningsrett i Karasjok, innebærer det at de lovbestemte rettighetene andre i dag har etter Finnmarksloven kapittel 3, bortfaller.  Dette vil også gjelde innbyggere i Karasjok som ikke blir en del av rettighetskretsen til det enkelte bygdelag/ ressursområdet.  

Dersom noen får medhold i et slikt krav, vil FeFo fortsatt stå som grunneier, men forvaltningen av de fornybare ressursene vil ligge hos andre, avhengig av dommens innhold. 

Hvorfor er jakt og fiske viktig i saken? 

Jakt, fiske og annen høsting av utmarksressurser har vært en sentral del av den historiske bruken av områdene i Karasjok. Slik bruk er derfor relevant når domstolen skal vurdere hvilke rettigheter som er opparbeidet. 

I dag forvaltes jakt- og fiskeressursene av FeFo etter reglene i Finnmarksloven. Dersom andre får eksklusiv bruksrett med forvaltningsrett i bestemte områder, vil de få rett til å bestemme hvem som skal kunne bruke de aktuelle naturressursene og på hvilke vilkår. Det vil endre dagens forvaltning og rettighetssituasjon for brukere av de berørte områdene. 

Nøyaktig hvilke konsekvenser dommen i Karasjok del 2 får, vil avhenge av hvilke krav domstolen aksepterer, hvem i Karasjok som anses å ha rettigheter i hvert enkelt område, og hvordan eventuelle nye rettighetshavere velger å innrette jakt- og fiskeforvaltningen. 

Kan folk miste muligheten til å jakte og fiske i Karasjok? 

Det kan skje. Dersom domstolen kommer til at bestemte grupper (i ressursområdene) har eiendomsrett eller eksklusiv bruksrett med forvaltningsrett til områder som i dag forvaltes av FeFo, kan det endre hvem som har rett til å jakte, fiske og høste andre ressurser i de berørte områdene. 

De som eventuelt får andel i en bygdelagsrettighet, vil innenfor rammene av dommen og øvrig lovgivning få myndighet til fritt å forvalte de aktuelle rettighetene. Personer i Karasjok som faller utenfor rettighetskretsen, kan også miste rettigheter de har i dag. 

Det er ikke FeFos oppgave å si hvordan en eventuell fremtidig forvaltning av bygdelagsrettigheter i Karasjok vil bli organisert. Det vil bero på dommens innhold, og hva de nye rettighetshaverne ønsker. 

Rett skal være rett

FeFos oppgave er ikke å motsette seg rettigheter som faktisk er opparbeidet. Finnmarksloven bygger tvert imot på at eksisterende rettigheter skal identifiseres og respekteres.  

For FeFo er det sentrale at rett skal være rett. Dersom det er usikkerhet om riktigheten eller rekkevidden av Finnmarkskommisjonens konklusjoner, mener FeFo det er riktig å benytte det systemet loven legger opp til. Det vil si rettslig prøving av konklusjonene i Utmarksdomstolen og eventuelt i Høyesterett. Dette er viktig av flere grunner, blant annet for å gi Finnmarkskommisjonen og øvrige aktører nødvendige rettslige avklaringer i arbeidet med kartlegging av rettigheter i Finnmark. 

I arbeidet må det skilles mellom bruksrett, forvaltningsrett og eiendomsrett. Dette er forskjellige rettigheter med forskjellige rettsvirkninger. 

FeFo anerkjenner lokalbefolkningens og reindriftens selvstendig opparbeidede bruksrettigheter. FeFo er ikke enig i at den historiske bruken som påberopes i de aktuelle områdene har vært av en slik karakter at den har etablert kollektiv eiendomsrett eller eksklusiv bruksrett med forvaltningsrett. Det er dette Utmarksdomstolen nå skal ta stilling til. 

Er ikke disse spørsmålene allerede avgjort av Høyesterett? 

Nei. Høyesterett avgjorde i 2024 spørsmålet om kollektiv eiendomsrett til all FeFo-grunn i Karasjok. Høyesterett kom til at verken hele befolkningen eller den samiske delen av befolkningen i Karasjok hadde slik kollektiv eiendomsrett til hele området. 

Høyesterett presiserte samtidig at dommen ikke tok stilling til om bygdelag, siidaer eller andre har ervervet eiendomsrett til mindre områder. 

Høyesterett behandlet heller ikke det subsidiære kravet om kollektiv bruksrett med forvaltningsrett til hele FeFo-arealet i kommunen.  

Når behandler Utmarksdomstolen saken? 

Hovedforhandlingen i Utmarksdomstolen holdes i Karasjok og starter 6. oktober 2026. Saken går over fire uker og avsluttes fredag 30. oktober. 

Kan saken ende i Høyesterett igjen? 

Ja, det er mulig. 

Utmarksdomstolens avgjørelser kan etter Finnmarksloven § 42 ankes til Høyesterett. Om saken kommer til behandling i Høyesterett avhenger blant annet av utfallet og hvilke spørsmål partene eventuelt ønsker å få overprøvd. Det var dette som skjedde i del 1 av Karasjok-saken. 

Det er derfor ikke nødvendigvis slik at dommen i Utmarksdomstolen blir det endelige punktumet i Karasjok-saken. 

Hva er FeFos rolle i rettighetskartleggingen? 

FeFo står som grunneier til den grunnen som ble overført fra Statskog i 2006. 

Finnmarksloven slår fast at loven ikke gjør inngrep i kollektive eller individuelle rettigheter som samer og andre har opparbeidet gjennom hevd eller alders tids bruk. Finnmarkskommisjonen ble opprettet for å kartlegge slike rettigheter, og Utmarksdomstolen ble opprettet for å dømme i tvister som oppstår etter at kommisjonen har kartlagt et område (disse områdene omtales som «felt»). 

FeFo er etter Finnmarksloven § 34 tvungen part i saker som berører de rettighetene FeFo forvalter etter Finnmarksloven. Det innebærer at FeFo må ta stilling til Finnmarkskommisjonens konklusjoner. Når en tvist gjelder grunn eller rettigheter som FeFo står som eier eller forvalter av, vil FeFo være part i saken for Utmarksdomstolen. Det gjelder også når kommisjonen ikke har konkludert med at andre har rettigheter, men en privat part reiser sak mot FeFo. 

Hvem betaler for rettssaken? 

Finnmarksloven har i § 43 egne regler om sakskostnader i saker for Utmarksdomstolen. 

Staten dekker partenes nødvendige kostnader når FeFo har motsatt seg en konklusjon fra Finnmarkskommisjonen om at en privat part har rettigheter til grunnen, og den private parten reiser sak mot FeFo. 

Utmarksdomstolen kan etter skjønn også akseptere at private parter som Finnmarkskommisjonen ikke har tilkjent rettigheter likevel får dekket nødvendige sakskostnader.