Ja. Torsdag 29.februar kl 09 starter nettstreaming fra Høyesterett.

Karasjok sameforening - Karasjoga Samiid - Searvi m.fl.
En lokal sameforening tilknyttet det samiske partiet Norske Samers Riksforbund (NSR) sammen med Kárášjoga Gielda/Karasjok kommune (Ap), Anárjogaleagi Biras/Anárjohkdalens velforening, Beskenjárgilisearvi/Beskenjárga grendelag, Dalabogi Guovlu, Iešjohtsearvi, Váljohk biras, Valdemar Grønvold, Gunnar Grønvold, Kurt Grønvold, Tanya Elisabeth Grønvold, Alf Grønvold, Arne Kolbjørn Olstad Norvang, Eilif Torgeir Norvang, Helge Johannes Nystad, Elsa Lilleba Nystad, Espen Nystad, Mats Nystad, Petter Johannes Edvin Kemi, Annlaug Maridal, Åge Helander, Asbjørn Guttorm og Terje Lindi.

Guttorm-gruppen
En gruppe privatpersoner ved Toralf Henriksen som sier de representerer de samiske slekter i Karasjok. Med seg har han Reinbeitedistrikt 13 v/leder Johannes Mathis Anti og Reinbeitedistrikt 16 v/leder John Anders Sara.

Finnmarkseiendommen-Finnmárkuopmodat (FeFo)
FeFo eies av alle innbyggerne i Finnmark og har et styre oppnevnt av Finnmark fylkeskommune og Sametinget, som begge har tre styrerepresentanter hver. I dag forvalter vi jakt, fiske, areal og ivaretar samiske landrettigheter i hele Finnmark gjennom Finnmarksloven. Overskuddet går til samfunnsnyttige prosjekter i Finnmark.

Da Stortinget vedtok Finnmarksloven (2005), ble det også bestemt at Finnmark skal rettighetskartlegges og at innbyggerne kan legge frem krav om bruks- eller eiendomsrett for Finnmarkskommisjonen, som avgir rapporter om rettigheter felt for felt. FeFo er forpliktet (Finnmarksloven § 34) til å være motpart til rettighetskravene kommisjonen kartlegger.  Alle saker skal vurderes etter gjeldende nasjonal rett. 

11. desember 2019 presenterte Finnmarkskommisjonen sin rapport om Felt 4 i Karasjok, hvor tre av fem medlemmer konkluderte med at lokalbefolkningen hadde eierskap til de arealene FeFo i dag forvalter i Karasjok.

FeFo mente grunnlaget var feil både historisk, faktisk og rettslig. Dermed gikk saken til utmarksdomstolen og FeFo ble stevnet av Karasjoga Samiid Searvi - Karasjok Sameforening med flere og Guttorm-gruppen med flere (Finnmarksloven § 29).

I januar 2023 behandlet utmarksdomstolen saken. 21. april falt dommen hvor innbyggerne i Karasjok fikk medhold fra tre av fem dommere som de er rettmessige eiere av utmarka. Guttorm-gruppen fikk avvist sitt krav om at Karasjok skal eies av samiske slekter i Karasjok. I utmarksdomstolen ga to av de tre juridiske dommerne FeFo medhold i saken.

Her er noe av grunnlaget for at FeFo har anket saken til Høyesterett:

Vi mener at det samiske folk og andre finnmarkinger i fellesskap har brukt hele Finnmark, inkludert Karasjok. Finnmarkskommisjonen splitter dette fellesskapet uten at det finnes et historisk grunnlag for det, og lager et kunstig skille mellom kyst og innland.

Allerede fra tidlig 1700-tallet drev folk fra Indre Finnmark fjordfiske, og reindrifta vekslet mellom å bruke kyst og innland. Samtidig økte reindrifta fra kysten (Alta, Lebesby og Porsanger) sin bruk av Karasjok. De som bodde på kirkestedet i Karasjok, var kvener. Påstanden om at befolkningen i Avjovarri var enerådende, er feil.​ 

Befolkningen i Karasjok har sterke bruksrettigheter i kommunen gjennom alderstids bruk, men har aldri opptrådt som grunneier.​

At reindrifta i dag har hovedsete i Indre Finnmark, skyldes lovgivning fra midten av 1800-tallet, som hadde sin begrunnelse i grensestengingen mot Finland i 1852. Det skyldes ikke de gamle bruksmønstrene.

Finnmarkskommisjonen splitter det samiske folk på feilaktig historisk grunnlag. Fellesskapstanken for det samiske folk i Finnmark blir borte.

I dag sikrer Finnmarksloven det samiske folks landrettigheter i hele Finnmark, inkludert i Karasjok og er en ivaretakelse av samiske rettigheter i henhold til ILO 169. Lokalbefolkningen har de sterkeste bruksrettighetene i Karasjok, men har aldri opptrådt som grunneiere i området. Den eneste som har opptrådt som grunneier, er staten før eiendomsretten ble overført til FeFo.

Utfallet av denne saken kan svekke rettighetene til over 95 prosent av Finnmarks befolkning. FeFo er uenig i grunnlaget for at Karasjok alene skal eie utmarka og mener derfor det er best at Høyesterett avgjør saken.

Ikke veldig vanlig, men det skjedde i den såkalte Nesseby-saken (plenum) og Stjernøya-saken. I begge saker fikk FeFo medhold. Begge dommer var enstemmige.

Karasjok-samfunnet blir umiddelbart grunneiere til 10,7 prosent av Finnmark. Hvordan dette skal organiseres, blir opp til enten alle som bor i Karasjok kommune (Karasjok sameforening - Kárášjoga Sámiid Searvi med flere), eller den samiske befolkningen i kommunen (Guttorm-gruppen med flere). FeFo vil da ikke ha noe med forvaltningen i Karasjok å gjøre.

5 209 km2 (10,7% av Finnmark). Arealet er nesten 12 ganger større enn Oslo, dobbelt så stort som Vestfold og nesten like stort som Østfold. Karasjok kan bli Norges tredje største grunneier, med FeFo (46.655 km2) som nummer to og Statskog (60.000 km2) som størst.

- 140 felte elg registrert 2022 - 18 % av elgfellingene i Finnmark samme år
- 1285 felte ryper registrert i 2022 - 14,5 % av rypefellingene i Finnmark samme år
- 259 vann større enn 100 dekar - 6,8 % av tilsvarende vann i Finnmark
- 319 633 dekar produktiv skog - 32 % av den mest produktive skogen i Finnmark (2021)
- 580 festekontrakter - 4,8 % av festene på FeFo-grunn
- Ett av to skogfuglområder i Finnmark
- Ett masseuttak (Dilljohka masseuttak)

Omsetning for FeFo i Karasjok kommune i 2023 var på cirka 3,5 millioner kroner før skatt.

FeFo sine styringshjemler vil opphøre å gjelde i Karasjok. Arealet vil ikke lengre tilhøre felleseiet til folk i Finnmark og den nye grunneieren avgjør hvem som får jakt og fiske, og på hvilke vilkår.  Det samme gjelder høsting av andre naturressurser som tilhører grunneierretten, deriblant multer. I dag er alle i Finnmark garantert tilgang til naturressursene gjennom Finnmarksloven. Dette vil endres dersom FeFo taper saken. Allemannsretten vil fortsatt gjelde. Les hva Statsforvalteren skriver om multeplukking i Finnmark.

Ingenting. Finnmarksloven gjelder for alle som er bosatt i Finnmark og karasjokværingene kan bruke naturen i resten av Finnmark som før.

Har du festetomt, gjelder tomtefesteloven og kontrakten overflyttes fra FeFo og til det nye grunneierorganet. Pris og vilkår blir som før. Eier du tomta, vil du fortsatt eie den. 

Kautokeino, Tana og Porsanger har allerede politiske vedtak på at de ønsker det samme. I tillegg har den politiske ledelsen i Alta kommune bedt administrasjonen utrede spørsmålet . Flere kommuner ser nok først an hvordan Karasjok-saken går.

Det kan man si, men det gir også rettssikkerhet.  Alle kan fremme rettighetskrav og vil i gitte tilfeller få dekket sine sakskostnader av staten. Uten ville det bare vært for de med tykkest lommebok. Resten av Norge er rettskartlagt, og da tok staten en mye større andel av utgiftene.

Ja, i utmarksdomstolen får vi alle advokatkostnader dekket (Finnmarksloven § 43).  Alt av bakgrunnsarbeid og saksforberedelser må vi dekke selv.

Nei, folk i Finnmark skal fortsatt ha Norges laveste jakt- og fiskepriser og gratis innlandsfiske. Det gjelder også innbyggerne i Karasjok som ønsker å jakte eller fiske på Finnmarkseiendommen. På grunn av de lave inntektene vi har i Karasjok, vil ikke FeFo lide noe økonomisk tap dersom Karasjok vinner.

Nei, tvert imot. Finnmarksloven og FeFo er et oppgjør med statens eierskap i Finnmark. Folk i Finnmark eier arealet alene og FeFo-styret utnevnes av Finnmark fylkesting og Sametinget - med tre representanter hver.  Alle styremedlemmer må være folkeregistrert i Finnmark.

FeFo er eid av finnmarkingene og skal representere dem i rettsprosesser. (Finnmarksloven kapittel 5). Vårt mandat er utelukkende juridisk både overfor Finnmarkskommisjonens konklusjoner og utmarksdomstolens dommer.  I våre vurderinger skal vi legge gjeldende nasjonal rett til grunn (Finnmarksloven § 29).

Vi anket for at rett skal bli rett. Finnmarkskommisjonen og utmarksdomstolen er heller ikke enige seg imellom om konklusjonene.  Hos begge var tre for og to mot. På samme måte var også FeFo-styret delt på midten. Vi anket også fordi saken er prinsipielt viktig og vil kunne få store konsekvenser for finnmarkingene. Derfor mener vi at det er best at Høyesterett avgjør saken.

En domstol kan kun dømme utfra opplysningene som fremkommer i retten. Hvis vi ikke gjør en grundig jobb og gir våre innspill, kommer ikke finnmarkingene sin stemme frem og en dom vil kunne bli avsagt på sviktende grunnlag.

FeFo vil forholde seg lojalt til dommen i Høyesterett uansett utslag.
 

Det er ikke opp til oss å avgjøre, og det har visse utfordringer. Vår styreleder har nylig sagt noe om det.

Det kan vi ikke svare på før Høyesterett har avsagt dom i saken. Dersom FeFo vinner fram med anken, vil kortsalget starte om lag 1. august. Hvis Karasjok sameforening vinner fram i retten, så har ikke lenger FeFo kortsalget for småviltjakta i Karasjok, med mindre det blir gjort en avtale med rettighetshaverne i Karasjok om dette.

Nei. Riktignok må vi tjene pengene selv og får ingen statsstøtte, men omsetningen vår i Karasjok er rundt 3,5 millioner kroner (2023) før skatt. Det skal vi fint klare å tilpasse oss etter. Dessuten sparer vi også utgifter i Karasjok på bru- og veivedlikehold (Goššjohkabrua og Anárjohkaveien) sammen med øvrige forvaltningskostnader. Samlet tror vi heller ikke at dette vil påvirke størrelsen på summene som vi skal tilbakeføre til Finnmarkssamfunnet gjennom våre støtteordninger i Giisá, som betyr skattekiste på samisk. I fjor tilbakeførte vi 6,3 millioner kroner til ulike samfunnstiltak i Finnmark.

Vi er en del av den samiske selvbestemmelse, med halvparten av vårt styre utnevnt av Sametinget. Daglig utøver vi samiske rettigheter. Finnmarksloven er med på å oppfylle de folkerettslige forpliktelsene overfor alle samer i Finnmark og er i tråd med ILO 169. Sametinget stemte enstemmig for Finnmarksloven.

Ja. Et nesten enstemmig storting og sameting stemte for Finnmarksloven. Samiske landrettigheter i henhold til ILO 169 ble med det avklart. 

29. februar til 11. mars i Høyesterett i Oslo. 
Torsdag 29.februar kl. 9 starter nettstreaming fra Høyesterett.

Det vet vi ikke, men Høyesterett brukte seks uker på Nesseby-saken og fire uker på Stjernøya-saken. Det kan også ta lengre tid.